Selv om Norge ikke innfører EAA helt ennå, og vi allerede har lovpålagte krav som gjelder, vet vi at EAA kommer. Og da hjelper det lite å si at «ingen fortalte oss om det». Likevel hører jeg fortsatt mange omtale universell utforming (UU) som noe vi «tar i neste sprint», eller som et punkt vi kan krysse av på slutten. Det er en farlig misforståelse. UU er ikke en sjekkliste. Det er et grunnprinsipp.
Regelverket alene er ikke nok
Ja, EAA stiller felles krav til alle nye digitale tjenester, enten om det er nettsider, apper, eller netthandelsløsninger. Men la oss være ærlige: Lover og forskrifter ligger alltid flere steg bak teknologien. Ingen paragrafer kan forutse hva vi designer i morgen. Og kravene er ofte så tekniske at de fleste designere aldri åpner dem.
Derfor må vi ta ansvar selv. Det handler ikke om å pugge WCAG-paragrafer, men om å forstå hvordan folk faktisk bruker løsningene våre. En knapp som teknisk sett oppfyller kravene, men som ingen med nedsatt syn kan bruke, er i praksis ubrukelig.
Universell utforming gjelder oss alle.
Universell utforming er ikke bare for de «17 %» som har en funksjonsnedsettelse. Det er for deg som en dag glemmer brillene hjemme. Det er for meg som prøver å lese på mobilen i sterkt sollys. Det er for oss alle – midlertidig, permanent eller situasjonsbetinget.
Design + utvikling = sant
Designere setter premissene tidlig. Hvis vi ignorerer UU, er det nesten umulig å «fikse det i koden» senere. Derfor må vi invitere utviklerne inn i designprosessen – ikke bare levere Figma-filer og håpe på det beste.
Det er i samspillet vi skaper gode tjenester. Når vi løfter UU sammen, tar utviklerne eierskap på det tekniske – og vi sørger for at designet faktisk fungerer i praksis.
Vi må slutte å gjette og begynne å teste.
Stian Snoen kan dette bedre enn de fleste. Han er brukerekspert i UU i Inklud AS, blind og viste en gruppe designere fra Forte hvordan en skjermleser faktisk oppleves. Når han kjørte seg fast i noe vi hadde laget, gjorde det mer inntrykk enn ti paragrafer noen gang kan.
Og det er kanskje det viktigste: Vi må teste mer. Ikke bare funksjonalitet, men tilgjengelighet. Ikke bare med oss selv, men med de som virkelig er avhengige av det.
For å sitere Stian: “Universell utforming - bra for alle, superviktig for noen.”
Fra «usikre på UU» til «UUsikre»
Universell utforming er ikke et tillegg. Det er ikke en «feature». Det er fundamentet for å lage tjenester som faktisk fungerer.
Så la oss være ærlige: Hvis vi som designere ikke tar ansvar nå, blir vi en del av problemet. Når Norge innfører EAA, finnes det ingen unnskyldninger. Da er spørsmålet ikke lenger «skal vi prioritere UU?», men «hvorfor gjorde vi det ikke før?»
