68 prosent av norske ledere bruker AI-verktøy ukentlig eller daglig. 42 prosent av norske virksomheter har tatt AI i bruk på tvers av flere avdelinger eller i kjernevirksomheten. På begge områder ligger Norge foran Danmark og Tyskland.

Men på verdiskaping snur bildet. Bare 6 prosent av norske virksomheter sier AI har bidratt til nye inntektsstrømmer, mens 59 prosent ikke måler avkastningen på AI-investeringene sine.

Det kommer frem i Forte Pulse 2026, en undersøkelse blant 512 ledere og beslutningstakere i Norge, Danmark og Tyskland.

– Norge har åpenbart ikke et AI-adopsjonsproblem. Vi har et verdiskapingsproblem. Vi er raske til å ta teknologien i bruk, men langt svakere på å dokumentere hva den gir tilbake og bruke den til å skape nye inntekter, sier Johan Grönlund, daglig leder i Forte.

Effektiviserer mer enn vi innoverer

Mønsteret går igjen på tvers av de tre landene. 49 prosent sier AI har gitt økt produktivitet, mens bare 18 prosent sier teknologien har skapt nye inntektsstrømmer.

– Vi bruker mye energi på å spørre hvor mange timer AI kan spare oss. Det er relevant, men et ganske defensivt mål for en teknologi vi samtidig hevder skal forandre næringslivet. Det interessante spørsmålet er hva vi kan tilby kundene i morgen som vi ikke kunne tilby i går, sier Hans Huseklepp, strategidirektør i Forte.

Data skiller de beste fra resten

Undersøkelsen viser samtidig en tydelig sammenheng mellom datamodenhet og AI-resultater.

Virksomheter som oppgir at dataene deres er klare for AI, har 2,5 ganger større sannsynlighet for å ha AI i skala og 2,5 ganger større sannsynlighet for å rapportere nye AI-inntekter. De har også nesten tre ganger større sannsynlighet for å ta i bruk autonome AI-agenter.

– Det er lett å bli blendet av nye modeller og agenter. Men årets kanskje minst sexy funn er også et av de viktigste: AI-modenhet starter med data. De som har kontroll på dataene sine, ligger foran på nesten alt annet, sier Grönlund.

Forte Pulse 2026 er basert på en Norstat-undersøkelse blant 512 ledere og senior beslutningstakere i Norge, Danmark og Tyskland, supplert med kvalitative dybdeintervjuer med norske ledere.